Kundeservice Finn butikker Nyhetsbrev Gavekort Ønskeliste ( )
Varen er lagt til i din ønskeliste

A day in the denim kitchen


En kald og snørik dag i februar reiste Gina Tricot til Malatya i det østlige Tyrkia for å lære mer om produksjonen av jeans.  Sammen med Engin, sjefen for produksjonsplanlegging og markedsføring, ser vi på leverandørens nye fabrikkanlegg og snakker om produksjonen av jeans.

Hver måned produserer de omtrent 450 000 par jeans i to fabrikker, én i Malatya og én i Istanbul.

 

Hvor mange trinn er det i prosessen med å fremstille et par jeans?

Det er fire hovedtrinn: klipping av stoffet, sying, vasking og etterbehandling. Syingen omfatter 14 momenter. Vaskingen kan bestå av opptil 9 momenter, avhengig av hvilket resultat som skal oppnås.

I etterbehandlingen setter vi på etiketter, nagler, knapper m.m.

 

Omtrent hvor mye vann går med til vaskeprosessen for et par jeans?

Det varierer, men omtrent 40–50 liter vann per par.

 

Er det noen former for vask som krever mer vann enn andre? Finnes det alternativer som krever mindre vann?

Såkalte vintagevasker, steinvasker, snow wash og jeans med kjemiske behandlinger krever mer vann. Rå, uvaskede jeans krever lite vann, og i dag finnes det nye typer av indigofarge som krever mindre vann i blekeprosessen. Ganske nytt på markedet er ozonvask, som betyr at jeansen behandles med ozon som bleker indigoen i stoffet med mindre vann og mindre mengder kjemikalier.

 

Kan noe av vannet i prosessen gjenbrukes? Hvilken form for vannrensing har dere? 

Dessverre er det i dagens situasjon ikke mulig å gjenbruke vann, men for å spare vann forsøker vi å slå flere prosesser sammen. Vi har en egen 2-trinnsrensing[1] i tillegg til at alt vannet fra dette industriområdet renses i et fellesanlegg med 3-trinnsrensing[1]. Vannet derfra brukes senere til vanning av aprikosplantasjer i området

 

Hvilke krav stilles av henholdsvis myndighetene og kundene når det gjelder rensing av vann?

Både den tyrkiske regjeringen og kundene våre stiller svært strenge krav. Regjeringen kontrollerer jevnlig vannet fra både vår egen rensing og fra områdets felles renseanlegg. Hvis vannet ikke består kontrollene, blir vi avkrevd store bøter. Reglene er de samme for alle typer industrier i dette området.

 

Hvilke kjemikalier er de vanligste i deres denimproduksjon? Hvilke behandlinger brukes mest?

Hyppig brukte kjemikalier er natriumkarbonat, alfa-amylase, kalsiumhypokloritt, natriumhypokloritt og kaliumpermanganat. Vi bruker også mye enzymer. I sluttfasen brukes i tillegg mykningsmiddel.  Våre vanligste behandlinger er enzymvask, ulike former for bleking, steinvask og manuell slitasje.

 

Hvordan kontrollerer dere kjemikaliene, og hvorfra kommer de kjemikaliene dere bruker?

Alle kjemikalier vi bruker, er godkjente i henhold til REACH, og våre leverandører tester jevnlig at standarden overholdes. For kundenes regning utfører vi også tester på de ferdige plaggene for å påse at kjemikalierestriksjonene overholdes. Vi kjøper de kjemikaliene vi bruker, fra Italia og Tyskland.

   

Sandblåsing har vært offisielt forbudt i Tyrkia siden 2009. Hvilke metoder brukes i stedet for sandblåsing? Hvilke fordeler og hvilke ulemper er det?

Hos oss sluttet vi med sandblåsing allerede i 2007. I dag bruker vi kaliumpermanganat for å slite tøyet kjemisk. Sandblåsingen hadde den fordelen at ingen kjemikalier krevdes i prosessen, men å forby sandblåsing var absolutt nødvendig ettersom de som arbeidet med disse prosessene, risikerte å pådra seg steinstøvlunge, silikose.

 

Hvilke former for vask og behandling er de mest miljøvennlige? Hvilke er mest arbeidskrevende?

Ubehandlede jeans, såkalt rinse, har mindre miljøpåvirkning og krever minst arbeid, men også ozonvask er relativt skånsomt når det gjelder miljøpåvirkning. Mindre slitasje, bleking m.m. gir mindre påvirkning på miljøet og innebærer mindre arbeid. Dessverre går jeansmoten akkurat nå i motsatt retning, med mer behandling, slitasje og bleking.

 

Hvordan har deres virksomhet forandret seg i løpet av de siste årene? Hvilke endringer er gjort for å skape en mer bærekraftig produksjon?

Det er mye som har skjedd de siste årene. Vi er nå blitt revidert av både BSCI og Sedex. Vi har opprettet vår egen CSR-avdeling for å arbeide aktivt med spørsmål om bærekraft.  I og med at vi åpnet en fabrikk nummer to, kan vi redusere bruken av underleverandører og dermed ha bedre kontroll med hele produksjonsprosessen. Når det gjelder kjemikalier, har vi begynt å bruke biologisk nedbrytbare kjemikalier i langt større utstrekning enn før, og alle våre kjemikalier holder REACH-standard.

Vi har også begynt å benytte oss av ozonbehandling for å bleke jeansen på en måte som gir mindre påvirkning på miljøet, i og med at jeansene blekes med ozon i stedet for blekemiddel.

 

Hva tror dere om fremtiden for denim og denimproduksjon? Hvilke muligheter finnes til ytterligere forbedringer?

Både kundene, forbrukerne og uavhengige organisasjoner blir mer og mer bevisste og stiller stadig høyere krav til bærekraftig produksjon. Det utvikles bedre og bedre maskiner, og det kommer hele tiden flere alternativer innenfor miljøvennlige farger og kjemikalier. Vi er overbevist om at det er mulig å lykkes med en bærekraftig produksjon av jeans på alle trinn, men alle parter må stå sammen om det.